22. juli 2024 sendte mediekonglomeratet Condé Nast et stopp-og-avstå-brev til den AI-drevne søkestartupen Perplexity , en San Francisco-basert AI-startup. Brevet krever at Perplexity stopper bruken av innhold hentet fra Condé Nast-publikasjoner i AI-genererte svar.
Denne handlingen følger en rekke påstander om brudd på opphavsrett og plagiering mot AI-selskaper, og bidrar betydelig til den pågående debatten om etikken ved bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i kunstig intelligens-applikasjoner.
Slutt-og-avstå-brevet skisserer spesifikke bekymringer angående AI-oppstartens avhengighet av artikler fra prestisjetunge publikasjoner eid av Condé Nast, inkludert titler som The New Yorker , Vogue og Wired .
Condé Nasts umiddelbare krav fra oppstarten inkluderer opphør av uautorisert innholdsbruk og revurdering av hvordan Perplexity genererer sine digitale svar. Mediegiganten søker å beskytte sin immaterielle eiendom, og hevder at selskaper ikke skal tjene på innhold de ikke har laget eller lisensiert.
Imidlertid har Perplexity også møtt gransking av sin forretningspraksis, spesielt metodene for innholdssourcing. Selskapet skal angivelig gjennomsøke nettsteder uten å respektere robots.txt-filen. – en nettstandard som lar nettstedeiere blokkere roboter fra å stjele innholdet deres.
Mens det er kritiske røster mot Perplexity , har andre AI-selskaper på samme måte blitt anklaget for å bryte opphavsrettslovene ved å bruke uautorisert innhold for å trene modellene sine. I juni 2024 tok Forbes lignende rettslige skritt mot firmaet, noe som signaliserte en økende frustrasjon blant utgivere angående den utbredte utnyttelsen av deres intellektuelle eiendom.
Til tross for kontroversene, har Perplexity foreslått å etablere et inntektsdelingsprogram med utgivere, selv om detaljene og gjennomførbarheten av en slik plan fortsatt er uklare.
Bredere implikasjoner for kunstig intelligens og lover om opphavsrett
For innholdsskapere koster det å sende inn beskyldninger om plagiering ikke bare mye penger for publikasjoner, men utgjør også en trussel mot deres levebrød. Juridiske eksperter antyder at nedfallet fra denne kontroversen kan føre til endringer i opphavsrettsbestemmelser som tar sikte på å bedre beskytte rettighetene til innholdsskapere mot uautorisert bruk av AI-systemer.
Svarene på opphør-og-avstå-brevet fra Condé Nast har vært blandet blant teknologi- og medieledere. Mens noen støtter Condé Nasts holdning, og understreker nødvendigheten av å beskytte åndsverk, ser andre på den økte granskningen som en hindring for innovasjon innen AI-teknologi.
Mer lovgivning kreves for å bli med i dette spillet. Med initiativer som COPIED Act blir det opprettet flere juridiske rammer for å ivareta interessene til artister, journalister og andre innholdsskapere. COPIED Act har som mål å etablere juridiske rammer som sikrer rettferdig kompensasjon og anerkjennelse for originalt arbeid brukt av AI-selskaper i deres modeller.